Nar me ikkje far trening pa sjukehus...

.. so far me ta utdanningen i eigne hender, literally! Som de sikkert har fatt med dekan, har me ein ganske uproff og lite inspirerande praksis pa sjukehuset. I fylgje enkelte var vart forrige innlegg skadeleg for livet etter Spania. Go figure. Men me har no endra innstilling og vil no pasta at praksisen var er sooo kjekk at me har tatt arbeidet med heim. hehe
Midt i ein koselig kveld, to flaske vin og ein bolle popcorn, fannt me ut at blodprovar er jo ein ypperli ting a ove seg pa heima. Seff har me allt utstyr som trengst, forberedt og speiderslige som me er. Eg har noen saftige arer, som fleire cute "utrente" har fatt provd seg pa, med stort hell ;) Trine var gira og ein proff i sitt yrke, som heila tida matte forsikra seg om at det gjekk bra med meg. Skjagne sneller med sproyte, kanyle og proveglass klokka 23. Ingen blodning eller merker i dag, maa eg sei eg er ratt fornogd, og det hadde blitt "bestatt" pa eksamen!
Etter blodet er tappa fra meg til glass, brukte Trine "einhandsgrepet", i assure you!